Om Håndboka

Håndboka er et verktøy for fagfolk på alle tjenestenivåer som skal vurdere og beslutte tiltak. Lett tilgang på oppsummert og kvalitetsvurdert forskning er avgjørende for å kunne tilby barn og unge best mulig oppfølging.

Små hender_rbup

Selv om håndboka først og fremst er utviklet for fagfolk, er den åpent tilgjengelig for offentligheten. Den kan derfor være en nyttig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget. Håndboka er dermed i tillegg et verktøy for å støtte brukerens rett til informasjon og samvalg (1-3). Dette er i tråd med prinsippene som ligger til grunn for en pasientsentrert helsetjeneste.

Psykisk helse for barn og unge er et felt med mange viktige utfordringer. Hovedformålet med håndboka er å formidle forskning om effekt av tiltak som er relevant for barn og unges psykiske helse. Informasjon om diagnose/tilstand, årsaker til sykdom (etiologi), pasientforløp (prognose) og annen deskriptiv informasjon er derfor kun kort tatt med for hver tilstandsgruppe.

Med tiltak menes behandling og enhver handling som har til hensikt å fremme psykisk helse. Dette kan være ulike former for samtaleterapi og pasientopplæring eller medikamentell behandling. Behandling i denne sammenhengen omfatter også sekundærforebyggende tiltak som har til formål å forebygge tilbakefall.

Håndboka er utarbeidet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Helseregion Øst og Sør) etter oppdrag fra Helsedirektoratet. Den ble i første omgang utviklet som en ressurs for spesialisthelsetjenesten og for barn med allerede eksisterende vansker. Nå omfatter håndboka også oppsummert forskning om forebyggende tiltak og tiltak relevant for kommunehelsetjenesten, barnevern og skole selv om hovedtyngden fremdeles er på tiltak som oftest benyttes i spesialisthelsetjenesten. Målet vårt er å utvide innholdet i håndboka med mer forskning om forebyggende og helsefremmende tiltak. Prioritering av nye kunnskapsoppsummeringer og utvikling av nytt innhold blir gjort i samråd med Helsedirektoratet og ut fra behov i tjenesten.

Håndboka er i prinsipp et tidsskrift, og alle kapitler har status som vitenskapelige artikler med en unik DOI-referanse. Vi jobber etter beste praksis for kunnskapsoppsummering og etter internasjonale retningslinjer. Håndboka omfatter to typer kunnskapsoppsummeringer: tilstandskapitler og tiltakskapitler. Tilstandskapitlene omtaler all oppsummert forskning på effekt av tiltak rettet mot en gruppe barn og unge, f.eks. barn med traumeerfaringer. De gir en fullstendig kunnskapsoppsummering og viser alle systematiske oversikter innen området. Tiltakskapitlene formidler forskning på effekt av tiltak rettet mot barn og unge med ulik problematikk, f.eks. effekt av leketerapi for barn med ulike vansker. Dette er korte kunnskapsoppsummeringer ("rapid reviews"). De går gjennom de samme trinnene som tilstandskapitlene, men inkluderer ikke GRADE-vurderinger. Klinikere og andre som er opptatt av et spesielt tiltak som leketerapi i arbeidet med barn og unge, vil derfor finne forskning om denne behandlingsformen både i tilstandskapitler rettet mot en spesifikk gruppe (f.eks. leketerapi for barn med traumeerfaringer) men også i det mer generelle tiltakskapitlet om leketerapi.

 

Forfattergruppen består av fagpersoner, forskere eller klinikere med kompetanse innen barn og unges psykiske helse fra ulike institusjoner i Norge. Alle tilstandskapitlene utarbeides av fagforfatterne i samarbeid med fagfolk med erfaring fra arbeid med barn og unge. 

Det er en tydelig arbeidsfordeling mellom fagforfatterne og redaksjonen. Fagforfatterne skriver innledende stoff om tilstandene samt om behandlingsformene omtalt i forskningsgrunnlaget. Redaksjonen har ansvaret for å oppsummere og formidle forskningsgrunnlaget som ligger til grunn for hver behandlingsform.

I kvalitetssikring av innholdet benytter vi oss av interne og eksterne fagfeller.

 


(1) Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

(2) Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). LOV-1999-07-02-62. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62

(3) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

For å etterkomme nasjonale og internasjonale kvalitetskrav til oppsummert forskning baserer vi arbeidsmetodene i håndboka på transparente og dokumenterbare prosesser i innhenting og formidling av forskningen. Håndboka drives etter prinsipper om redaksjonell uavhengighet.

Kriterier for håndbokas redaksjonelle arbeid er at innhold skal være:

  • forskningsbasert

  • oppdatert

  • tilgjengelig

  • nyttig

  • etterrettelig

  • transparent

Håndboka omtaler oppsummert kunnskap om effekt av behandlingsformer basert på forskningsbaserte retningslinjer og systematiske oversikter. 

En systematisk oversikt er en oversikt over all tilgjengelig forskning i verden om et klart definert forskningsspørsmål. For at en oversikt skal kunne kalles systematisk må forfatterne ha tatt i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Slike systematiske oversikter tar i bruk statistiske metoder (meta-analyser), der det er mulig og hensiktsmessig, for å analysere og oppsummere resultatene fra de inkluderte studiene. Systematiske oversikter blir også kalt litteraturoversikter, kunnskapsoversikter eller «reviews».

En kunnskapsbasert retningslinje av god kvalitet bygger på systematiske oversikter over forskningen. Men mens forfatterne av systematiske oversikter som regel ikke gir anbefalinger for pasientbehandling, er dette nettopp formålet med en retningslinje (1). Mange ulike aktører produserer retningslinjer, alt fra lokale sykehus, profesjonsorganisasjoner og nasjonale myndigheter. I tillegg til en oppsummering av forskningslitteraturen, bidrar også gjerne ekspertgrupper og brukere i utarbeidelsen av retningslinjen. I Norge fastslår helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere (2). I følge Helsedirektoratet skal rådene og anbefalingene som gis i retningslinjer hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger, bidra til å redusere uønsket variasjon samt fremme god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

Håndbokas redaksjon utvikler ikke selv retningslinjer eller gir anbefalinger, men formidler nasjonale retningslinjer og pakkeforløp der de foreligger.


(1) Røsvik AH, Eggen, R. Veileder, retningslinje, behandlingslinje, pasientforløp – hva er forskjellen? [Internett]. Oslo: Helsebiblioteket; 2015 [hentet 21.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/veileder-retningslinje-behandlingslinje-pasientforlop-hva-er-forskjellen

(2) Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Vi søker etter relevante retningslinjer og systematiske oversikter i følgende databaser og organisasjoner:

  • Folkehelseinstituttet ved Avdeling for kunnskapsoppsummering (systematiske oversikter)

  • Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) (systematiske oversikter)

  • Helsedirektoratet (retningslinjer)

  • Sundhedsstyrelsen (retningslinjer og systematiske oversikter)

  • National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (retningslinjer og systematiske oversikter)

 

Vi gjennomgår også alle systematiske oversikter i IN SUM-databasen. Her indekseres systematiske oversikter funnet i:

  • Cochrane Database of Systematic Review

  • Campbell Library

  • PsycINFO

  • MEDLINE

  • Embase

  • Web of Science

  • Evidence Based Mental Health

 

For å inngå i kunnskapsgrunnlaget må en systematisk oversikt eller retningslinje omtale effekt av behandlingsformer for barn og unge mellom 0 og 18 år, samt møte følgende krav til systematikk og etterrettelighet (basert på DARE-kriteriene):

  • klare inklusjons- og eksklusjonskriterier

  • omfattende søkestrategi

  • sammenstilling av resultater fra inkluderte studier

  • kvalitetsvurdering av inkluderte studier

 

For å bli inkludert må dessuten publikasjonen ikke være eldre enn fem år.

Det er etter hvert en rekke systematiske oversikter og retningslinjer tilgjengelig. Ved eventuelle overlapp mellom publikasjoner som evaluerer én og samme behandlingsform, prioriterer vi etter prinsippene kvalitet, dato for publisering og bredde.

Alle kapitler i håndboka blir oppdatert årlig. Nye publikasjoner blir lagt til i egne tabeller under hvert kapittel frem til neste oppdatering. All arbeidsflyt, som hvilke publikasjoner som er inkludert eller ekskludert, oppgis under hvert kapittel.

Ikke all oppsummert forskning er pålitelig. Derfor er det viktig å vurdere kvaliteten på den systematiske oversikten. I Håndboka benytter vi oss av AMSTAR-sjekklisten, og alle systematiske oversikter vi omtaler blir gitt en AMSTAR-skår (fra 0 til 11 hvorav høyere verdi inidikerer bedre skår). AMSTAR-sjekklisten baserer seg på internasjonalt anerkjente kriterier for "god praksis" i en kunnskapsoppsummering. Disse kriteriene omfatter blant annet krav til søk, metodene som er tatt i bruk for å inkludere og ekskludere studier, samt hvordan analysen er utført. En systematisk oversikt med høyere AMSTAR-skår har mindre sannsynlighet for systematiske skjevheter (bias). Dette er viktig fordi en dårlig utført systematisk oversikt kan gi villedende konklusjoner. 

Formålet med systematiske oversikter er å se på den samlede effekten av et tiltak på tvers av alle tilgjengelige studier. Derfor vurderer vi også tilliten til de samlede effektestimatene for hvert utfall.

Med utfall menes aspekter ved psykisk og fysisk helse som behandlingen har til hensikt å endre, men også andre viktige konsekvenser som kostnader og brukertilfredshet.

Selv om forfatterne av den systematiske oversikten har gjort en god jobb (og vurderes til en høy AMSTAR-skår), kan det være knyttet usikkerhet til det samlede effektestimatet.

Dette skyldes blant annet mangler i hvordan primærstudiene er utført (systematiske skjevheter), at det generelt er lite forskning på feltet (mangel på presisjon) og andre faktorer.

Kan vi stole på resultatene?

Formålet med systematiske oversikter er å vurdere den samlede effekten av et tiltak på tvers av alle tilgjengelige studier. Derfor graderer vi også tilliten til de samlede effektestimatene for hvert utfall. Med utfall menes aspekter ved psykisk og fysisk helse som behandlingen har til hensikt å endre, men også andre viktige konsekvenser som kostnader og brukertilfredshet.

I håndboka benytter vi oss av GRADE-verktøyet (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) for å gradere vår tillit til den samlede dokumentasjonen. Graderingen er en eksplisitt og gjennomsiktig metode for å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall.

Det er fem GRADE-kriterier som vurderes for eventuell nedgradering: studiekvalitet, konsistens mellom studiene, relevans, presisjon og rapporteringsskjevheter. I tillegg kan observasjonsstudier vurderes for oppgradering ved følgende tre kriterier: sterke assosiasjoner, dose-respons-effekter og justering for forvekslingsfaktorer (konfunderende faktorer).

Vi beskriver kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget som høy, middels, lav eller svært lav. Jo lavere tilliten til dokumentasjonen er, jo større sannsynlighet er det for at ny forskning vil kunne endre konklusjonene.

Les mer om våre metoder her:

AMSTAR-sjekklisten

GRADE-metodikken

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer

Les også:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send