Her omtaler vi oppsummert forskning om indirekte sammenlikninger av behandlingsformer for tvangslidelser. En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes, utføres det gjerne såkalte nettverksanalyser hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de allikevel gi utfyllende kunnskap om potensiell forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer. Forskning oppsummert her er ikke vurdert med GRADE-verktøyet, men vi oppgir kvaliteten på hver enkel systematisk oversikt med AMSTAR-skår.
Dokumentasjonsgrunnlaget består av 2 systematiske oversikter/nettverksanalyser. Tre av de inkluderte primærstudiene inngår i begge oversiktene.
Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved tvangslidelse hos barn og unge
Dokumentasjonsgrunnlaget baserer seg på en oversikt av god kvalitet (AMSTAR 9 av 11) utført av Skapinakis og kollegaer (1) som omfatter 17 studier med 991 barn og unge. Behandlingsformene som ble sammenliknet i oversikten, omfattet medikamentell behandling i form av ulike SSRI-preparater, kognitiv atferdsterapi og kombinasjonsbehandling (altså bruk av SSRI i tillegg til psykologisk behandling). De indirekte sammenlikningene ble gjort i undersøkelse av effekter på symptomer (ved hjelp av CY-BOCS-skalaen). Av alle behandlingsformer som er benyttet ved tvangslidelser, er det mest dokumentasjon for kognitiv atferdsterapi og medikamentet sertralin.
Forfatterne konkluderte med at kombinasjonsbehandling bestående av sertralin og kognitiv atferdsterapi hadde størst effekt sammenliknet med placebo, men det var liten eller ingen forskjell mellom kombinasjonsbehandling og kognitiv atferdsterapi alene. Psykologiske terapier (atferdsterapi og kognitiv atferdsterapi) viste en ikke-statistisk signifikant trend i forhold til større behandlingseffekt enn ved bruk av SSRI-behandling alene.
Varigheten på tiltakene var mellom 5 og 43 uker. Studiene hadde flere metodiske utfordringer, og da særlig med hensyn til manglende blinding, svake randomiseringsprosedyrer og mangelfull rapportering.
Ved oppdatering i 2022 ble 1 ny systematisk oversikt av Tao og kollegaer (2) inkludert. Den omfatter 18 studier med 1353 barn og unge hvor gjennomsnittsalder var 13 år. (AMSTAR 7 av 11).
Behandlingsformene i oversikten var medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi, alene og i kombinasjon. Medikamentene som ble vurdert var klomipramin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, risperidon, sertralin og paroksetin. Sammenlikning var placebo.
Resultatene viste at både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi var mer effektivt enn placebo. Effekten av kombinasjonsbehandling (medisiner kombinert med kognitiv atferdsterapi) var bedre enn medisiner gitt alene. Når medikamentell behandling ble gitt alene så man reduksjon i symptomer på tvang (målt med CY-BOCS), og i direkte sammenlikning mellom medikamenter var escitalopram signifikant bedre enn både klomipramin (3,42, 95 % KI 2,11 til 4,65), fluvoksamin (3,59, 95 % KI 1,09 til 6,20), paroksetin (2,8, 95 % KI 0,01 til 5,64) og sertralin (3,49, 95 % KI 1,53 til 5,64).
Overordnet konkluderer forfatterne med at kombinasjonsbehandling av medisiner og kognitiv atferdsterapi sannsynligvis vil være mest effektivt for barn og unge med tvangslidelser.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.
Dokumentasjonsgrunnlaget ved oppdatering i 2022 er innhentet og kvalitetssikret av Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og assisterende redaktør for Tiltakshåndboka.
(1) Skapinakis P, Caldwell D, Hollingworth W, Bryden P, Fineberg N, Salkovskis P, et al. A systematic review of the clinical effectiveness and cost-effectiveness of pharmacological and psychological interventions for the management of obsessive-compulsive disorder in children/adolescents and adults. Health Technol Assess. 2016;20(43):1–392.
(2) Tao Y, Li H, Li L, Zhang H, Xu H, Zhang H et al. Comparing the efficacy of pharmacologicial and psychological treatment, alone and in combination, in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: A network meta-analysis. J Psych Res. 2022,148:95-102. https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3882525