Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Om psykose

Psykose er definert som en gruppe tilstander som kjennetegnes av nedsatt eller manglende evne til realitetstesting. Vi bruker gjerne begrepet psykose om selve symptomet, det vil si den psykotiske opplevelsen, mens begrepet psykoselidelse refererer til en diagnose.

Barn og unge med psykose kan oppleve noen eller flere symptomer (1;2). Positive symptomer omfatter blant annet forstyrret sansning (stemmehøring, synshallusinasjoner, etc.) eller feilaktige endringer i tankeinnhold (vrangforestillinger, forestillinger om tankepåvirkning, tankekringkasting m.m.). Desorganisering som symptom innebærer løse assosiasjoner, konkret tenkning, tankeblokk, tankekjør, stereotyp tenkning og/eller springende tale. Det er viktig å være klar over at hallusinasjoner også forekommer ved andre psykiske lidelser, og at hallusinasjoner må sees i sammenheng med andre symptomer før man stiller en psykosediagnose. Negative symptomer omfatter blant annet apati, avolisjon (mangel på målrettete handlinger), anhedoni (manglende eller nedsatt evne til å føle glede) og/eller affektavflating. Selvforstyrrelser omfatter opplevelser av depersonalisering, derealisasjon eller andre opplevelser av endringer i selvet (eksempelvis å ikke kjenne seg igjen i speilet, eller å ikke føle seg som et menneske). Selvforstyrrelser inngår ikke i diagnostiske kriterier, men vi nevner det her fordi selvforstyrrelser forskes mye på i dag og ser ut til å være relativt vanlig ved schizofreni. 

Ofte er psykose ledsaget av angstsymptomer, depresjon og/eller kognitive vansker, og debut av psykoselidelser er forbundet med et gradvis eller brått funksjonsfall.

Psykotiske symptomer forekommer ved de ”rene psykoselidelsene” (F20-kapittelet i ICD-10, som blant annet innbefatter schizofreni og akutt forbigående psykose), og ved andre tilstander som affektive lidelser, rusutløst psykose og organiske psykoser (3). Traumelidelser, personlighetsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser kan også være ledsaget av psykose eller fenomener som likner psykose. Det kan da være utfordrende å vurdere om symptomene passer til en psykosediagnose eller ikke, og i disse tilfellene bør man vurdere om det er hensiktsmessig å sette en uspesifisert psykosediagnose som samtidig lidelse.

En psykose oppleves i de fleste tilfeller skremmende, men ikke alltid (2). Psykose er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Den unge er overbevist under selve opplevelsen at den er reell, men kan benekte den psykotiske opplevelsen i etterkant av episoden/forvirringen. Kommanderende stemmer kan nekte den unge å avdekke stemmene. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. Flere forhold ved psykosens natur er altså med på å komplisere oppdagelse av psykosen. 

 

 

Årsaker til psykoselidelser

Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykose. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som beskriver ulik sårbarhet for psykoseutvikling. Stor, medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet fordrer mindre og færre miljømessige stressorer for å utløse psykose, mens ved liten sårbarhet kreves større miljøbelastning. Det er identifisert ulike medfødte genetiske varianter eller genetiske avvik (kopitallsvarianter), og komplikasjoner i forbindelse med svangerskap kan medvirke. Ulike miljømessige forhold kan virke som stressorer og dermed øke risiko for psykose. Vinterfødsel, infeksjoner, migrasjon, urbanisering og ulike traumatiske belastninger under oppvekst (for eksempel barndomstraumer) er eksempler på slike stressorer. Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose (3).

 

Forekomst av psykoselidelser

Psykose er en sekkebetegnelse, og den totale forekomsten av psykotiske opplevelser er uklar. Studier på schizofreni viser variasjon på tvers av kulturer, mellom geografiske områder og folkegrupper (1), og estimatet for livstidsprevalens hos voksne ligger på 0,8–1 prosent. Registerdata fra Storbritannia viser forekomst av psykoselidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 % (1;2). Gjennomsnittlig anslås det omtrent 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere (alle aldre), men estimatene varierer fra 5,5 til 40 per 100 000 (1).
Schizofreni med debut før 13-års alder er uvanlig (insidens lavere enn 0,04 %) (4). Sannsynligheten synes større etter fylte 13 år og fram mot 18 år. En australsk studie fant at ca. 1/3 av schizofrenipasientene, og ca. 1/5 med andre med psykotiske lidelser, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år (1). Stemmehøring alene er imidlertid vanlig (prevalens henholdsvis 7 % hos ungdom og 17 % hos barn) og må alltid vurderes opp mot helheten av symptomer før man stiller en psykosediagnose (5). 
Tidlige tegn på psykoselidelse kan forveksles med andre psykiske vansker eller opptre samtidig med annen psykisk lidelse. En dansk registerstudie viste for eksempel at over 8 % av ungdom mellom 12 og 18 år som var i behandling i psykisk helsevern (poliklinisk), utviklet schizofreni i løpet av 8 år etter første gang de ble diagnostisert med en psykisk lidelse (6).

 

Prognose for barn og unge med en psykoselidelse

Prognose avhenger av alder og type psykoselidelse. Vedrørende schizofreni hevdes det ofte at barn og unge har dårligere prognose enn voksne, men nyere forskning viser tilnærmet lik prognose for ungdom og voksne (7,8). Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn imidlertid dårligere prognose enn hos ungdom og voksne; 50–90% har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning hos 12–27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at barn, unge og voksne kan bli friske av schizofreni (1). Selv om noen barn og unge aldri blir helt kvitt sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp (2).

 

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken 

Redigert av: Astrid Dahlgren,  tidligere redaktør Tiltakshåndboka / tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

(2) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management [Internett]. London: NICE; 2016 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

(3) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings [Internett]. London: NICE; 2014 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(4) Driver, DI, Gogtay, N, Rapoport JL. Childhood onset schizophrenia and early onset schizophrenia spectrum disorders. Child Adolesc Psychiatric Clin N Am. 2013;22(4):539–55.

(5) Kelleher, I, Connor, D, Clarke, MC, Devlin, N, Harley, M, Cannon, M. Prevalence of psychotic symptoms in childhood and adolescence: a systematic review and meta-analysis of population-based studies. Psychological Medicine. 2012;42(9):1857-63. doi: 10.1017/S0033291711002960.

(6) Maibing, CF, Pedersen, CB, Benros, ME, Mortensen, PB, Dalsgaard, S, Nordentoft, M. Risk of Schizophrenia Increases After All Child and Adolescent Psychiatric Disorders: A Nationwide Study. Schizophr Bull. 2015;41(4):963-70.

(7) Amminger GP, Henry LP, Harrigan SM, Harris MG, Alvarez-Jimenez M, Herrman H et al. Outcome in early-onset schizophrenia revisited: Findings from the Early Psychosis Prevention and Intervention Centre long-term follow-up study. Schizophr Res. 2011;131(1-3):112-19.

(8) Langeveld J, Joa I, Friis SA, ten Velden Hegelstad W, Melle I, Johannessen JO et al. A comparison of adolescent- and adult-onset first-episode, non-affective psychosis: 2-year follow-up. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2012;262 (7):599–605.